Rapport: Likevel etterlatt - Private investeringer, filantropi og risiko i utviklingspolitikken
Kan avkastningskrav forenes med målet om at ingen skal etterlates? En ny rapport fra CONOW, utarbeidet med støtte fra ForUM, undersøker hvordan norske investorer, næringslivsaktører og filantroper tenker om investeringer i utviklingsland, og hvorfor så lite privat kapital når dit behovene er størst.
Rapporten «Likevel etterlatt: Private investeringer, filantropi og risiko i utviklingspolitikken» bygger på 13 intervjuer gjennomført våren 2025. Den kommer samtidig som den internasjonale bistanden faller kraftig. OECD anslår at den offisielle utviklingsbistanden falt med 23,1 prosent i 2025, den største årlige nedgangen som er registrert. Spørsmålet om hva privat kapital kan bidra med, er derfor mer aktuelt enn noen gang.
Funnene viser at investeringene i liten grad når de fattigste og mest sårbare landene. De 61 kontekstene OECD klassifiserer med høy eller ekstrem sårbarhet, er hjem for 72 prosent av verdens ekstremt fattige, men mottok under fem prosent av globale utenlandske direkteinvesteringer i 2023. Informantene peker på høy risiko, lav likviditet og referanseindekser som nesten utelukker Afrika. De viser også til et paradoks: Investeringer i frontier-markeder har ofte gitt lavere avkastning enn i utviklede markeder, til tross for høyere risiko.
Samtidig dreier både bistanden og filantropien bort fra de mest sårbare kontekstene. Andelen av den landfordelte norske bistanden som går til de fattigste landene, falt fra 56 prosent i 2020 til 31 prosent i 2024. Filantropien blir mer strategisk og konsentrert, og høyrisikoland faller ofte utenfor.
Rapporten beskriver også hybridmodeller som blended finance, impact-investeringer og returnerbar filantropi. Slike modeller kan redusere risiko og utløse mer kapital, men når sjelden de mest marginaliserte gruppene. Informantene mener staten bør gå fra å være bistandsgiver til å bli en mer strategisk tilrettelegger for private investeringer.
Rapporten ser også på sivilsamfunnets rolle. Filantropene verdsetter organisasjonenes lokalkunnskap høyt. Investorene etterlyser kunnskap som kan kobles direkte til konkrete investeringer. Rapporten avslutter med en rekke innspill fra næringslivsaktørene til sivilsamfunnet, fra å bygge bro over kompetansegapet til å utvikle hybride finansieringsmodeller. Innspillene er ikke et omforent ståsted, men et bidrag til videre debatt.
Rapporten er ment som et innspill til regjeringens Vendepunkt-prosess, som skal munne ut i en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk våren 2027.