Conow

Tortur i de godes tjeneste, Donald Trump?

Republikanernes presidentkandidat Donald Trump lover mer tortur hvis han blir valgt. Han mener tortur skaper trygge samfunn.

Av Petter Eide

Tenk deg at politiet har arrestert en person som sier han har plantet en bombe i et kontorbygg. Om to timer vil bomben gå av, det er midt i arbeidstiden og hundrevis av mennesker vil trolig dø. Skal politiet tvinge han til å snakke ved å trekke ut negler og tenner, eller rette en pistol mot tinningen til datteren hans?

– Ja, sa nylig den republikanske presidentkandidaten Donald Trump under en valgkampsamling.

– Jeg vil tillate langt mer aggressive forhørsteknikker hvis jeg blir valgt til president, sa han til rungende jubel.

– Vi skal gjøre det, fordi det forhindrer terrorisme. – Og om det ikke alltid virker, skal vi gjøre det likevel, de fortjener det for det de har gjort mot oss!

Trump blir av mange oppfattet som en klovn. Men når ferske meningsmålinger viser at han faktisk har en reell mulighet til å bli republikanernes presidentkandidat, blir vi nødt til å ta ham på alvor. Han har mange med seg når han sier at han vil torturere de som potensielt kan skade USAs innbyggere. Han er i valgkampmodus og bruker terrorangrepet i Paris til å minne amerikanerne om deres egen smerte, sorg og raseri etter 11/9.

Den tikkende bomben

Etter 11/9 ble tortur en del av våpenarsenalet til USA i landets krig mot terror, noe som utløste en stor debatt om hvorvidt tortur i noen tilfeller bør tillates hvis det potensielt kan redde mange menneskeliv. Scenariet kalles den tikkende bomben. Ideen er at tortur kan skaffe til veie informasjon som i sin tur skal forhindre kriminalitet eller terror.

Senatrapporten som dokumenterer CIAs tortur i denne perioden, viser derimot det motsatte. De grove torturmetodene ga ikke myndighetene verdifull informasjon. Hvorfor? Blant annet fordi folk sier hva som helst for å unngå ekstrem smerte – inkludert løgner for å tilfredsstille torturistens ønsker.

Med andre ord; å torturere et menneske til å fortelle hvor for eksempel en bombe er plassert, gir ingen sikkerhet for noen. Men denne forskningen bryr ikke Trump seg om. For ham handler utspillet om å sanke stemmer ved å spille på frykt og hevnfølelser.

Tortur mot den muslimske verden

Den republikanske presidentkandidaten mener man skal torturere i det godes tjeneste. Han ønsker seg mer tortur av mistenkte terrorister – muslimske terrorister. Han vil ha mer av fangeleirer som Guantanamo Bay og Abu Ghraib, mer vanntortur, mer nekting av mat og søvn og flere ydmykelser. Trumps oppskrift vil garantert være effektiv, den vil skape mer hat, mer diskriminering og mer terror. Trump er derfor svært farlig, han skaper større sikkerhetsutfordringer for den vestlige verden, også for Norge.

Ett av Trumps problemer er at han med slike holdninger stiller seg skulder ved skulder med statsledere han ellers forakter, også muslimske ledere han gjerne skulle hatt på torturbenken. Skal han være konsekvent, må han støtte myndighetene i land som Saudi-Arabia, Iran, Syria, Nord Korea som – i likhet med Trump – mener tortur er nyttig for å sikre stabilitet og trygghet.

Vår tids heksebrenning

Donald Trump er en farlig mann også fordi han velger å lene seg på populære forestillinger istedenfor forskning, fakta og prinsipper. Han tror på TV-serier som «24», hvor den sympatiske politimannen Jack Bauer redder tusenvis av mennesker etter å ha brukt grov tortur mot en angivelig terrorist. Han vil ha folk til å tro at grov tortur er heltemodig. Han vet at folk påvirkes av slike fortellinger, Washington Post melder at tortur mot mistenkte terrorister i filmer har gjort folk mer positive til tortur. Det er vår tids heksebrenning. Tilskuerne applauderer og tror de onde kreftene forsvinner.

Prinsippene står fast

Tortur er forbudt i de fleste land, og de fleste land har også forpliktet seg internasjonalt til ikke å torturere. Likevel ville mange ha svart et rungende ja til at politiet skulle ha fått lov til å torturere hvis det kunne ha stoppet terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York i 2001 eller mot ungdommene i Paris i høst. Selv i Norge ville kanskje mange støttet et politi som brukte tortur mot Anders Behring Breivik, hvis det på noen måte kunne forhindret terroren 22.juli.

Men tortur virker som vold ellers; avler ny vold. Når vold blir normalisert som statens legitime virkemiddel, svekkes tilliten mellom myndigheter og borgerne. I flere land fører bruk av tortur til frykt for myndighetene, som igjen forhindrer åpenhet og samfunnsdeltagelse. For statsledere i diktaturer som ikke ønsker demokratiske verdier er tortur derfor svært nyttig. Og det er nettopp dette Trump ikke forstår. Det amerikanske demokrati som han håper vil velge ham til president, demokratiet han tror han forsvarer ved å tillate tortur, vil han – med å tillate tortur –underminere. Prinsippene må stå fast: Tortur skal bekjempes fordi ingen har rett til å krenke et annet menneske. Firer vi på kravet, krenker vi oss selv – og ødelegger for oss selv.

Trump blir neppe valgt til president. Heldigvis – ellers ville verden blitt svært utrygg. Men han setter en dagsorden og trekker folk med seg. Trumps siste uttalelse om tortur burde alle de andre presidentkandidatene og statsledere i andre land ta sterk avstand fra, men så langt har det knapt skjedd.

Kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagsavisen 14. desember 2015.