Rapport: Fra den andre siden av bordet - Myndighetenes syn på samarbeidet med norsk sivilsamfunn i internasjonale prosesser
Hva skal til for at sivilsamfunnet får gjennomslag hos norske myndigheter? En rapport skrevet av Tonje M. Viken i CONOW for Forum for utvikling og miljø (ForUM) snur perspektivet og spør byråkrater og politikere hvordan de opplever samarbeidet med norske sivilsamfunnsorganisasjoner i internasjonale prosesser.
Rapporten er en oppfølging av «Partnerskap, politikk og penger» fra 2021, som kartla organisasjonenes egne erfaringer. Den bygger på 13 dybdeintervjuer og tre forskningsintervjuer med nåværende og tidligere byråkrater i Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og med politikere på Stortinget og i regjering. Store deler av funnene inngår i en forskningsstudie av Tonje M. Viken og professor Arne H. Krumsvik ved Kristiania.
Hovedbildet er et politisk system med stor velvilje overfor sivilsamfunnet. Tilliten er høy, og myndighetene understreker at den må gå begge veier. Rolleforståelse, tillit og relevans er det informantene oftest trekker fram som kjennetegn på et godt samarbeid.
Rapporten viser også ulike virkelighetsbilder. Byråkratene ser seg selv som et mellomledd som legger det faglige grunnlaget for politiske beslutninger, og som til en viss grad vokter døren til politikerne. Organisasjonene blir i større grad sett som énsaksorganisasjoner som ikke nødvendigvis ser helheten. Organisasjonene mener selv at de ser sammenhengene i bærekraftsmålene, mens departementene fremstår som siloer.
Relevans for regjeringens politiske prosjekt og riktig timing er avgjørende for gjennomslag. Embetsverket etterspør faglig dialog, mens politikerne er mer mottakelige for eksternt press og korte, spissede budskap. Myndighetene foretrekker å møte paraplyorganisasjoner og nettverk framfor mange enkeltorganisasjoner, og oppfordrer særlig de mindre organisasjonene til å samordne seg. Mange ønsker seg også mer uformell dialog og oppfordrer organisasjonene til å ta kontakt oftere.
Da informantene skulle rangere ulike faktorer for gjennomslag, kom faglig kompetanse øverst, fulgt av nærvær og resultater i felt. Størrelse betyr noe, men mindre organisasjoner med spisskompetanse kan likevel nå langt. Organisasjonsform, altså om organisasjonen er en stiftelse eller en medlemsorganisasjon, ble vurdert som minst viktig. Rapporten peker også på Stortinget som en underbrukt arena for påvirkning.