Hvorfor noen organisasjoner får gjennomslag
Hva gjør at politikere og byråkrater lytter til noen sivilsamfunnsorganisasjoner fremfor andre? En studie av Tonje Merete Viken i CONOW og professor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania undersøker hvilke ressurser myndighetene ser på som viktige når organisasjoner vil påvirke norsk politikk og norske posisjoner i internasjonale prosesser.
Studien er publisert i kapitlet «Politisk påvirkningsarbeid sett med mottakerens øyne: Hva gir NGO-er innflytelse?» i antologien Strategic Communication – Contemporary Perspectives, utgitt av Cappelen Damm Akademisk i 2024. Politisk påvirkning blir her undersøkt som en form for strategisk kommunikasjon.
Organisasjonenes ressurser som kapital
Studien tar utgangspunkt i Pierre Bourdieus kapitalteori og forskning som anvender denne på organisasjoner og påvirkningsarbeid. Kapital blir forstått som mer enn penger: Kunnskap, nettverk, legitimitet og omdømme er også ressurser som gir organisasjoner tilgang og tyngde i politiske prosesser. Ulike kapitalformer kan bygges opp, omsettes i andre ressurser og gjensidig forsterke hverandre.
Gjennom innledende intervjuer utledet forskerne ni mulige faktorer: faglig kompetanse og ekspertise, nærvær i felt, resultater i felt, størrelse, medlemsaktivitet, synlighet i media, personlige relasjoner, politisk ståsted og organisasjonsform.
Kompetanse veier tyngre enn størrelse
Informantene la størst vekt på faglig kompetanse og ekspertise, fulgt av nærvær og resultater i felt. Flere fremhevet at små organisasjoner med spisskompetanse kan bli lyttet til, selv om de ikke har store sekretariater eller mange medlemmer. Kunnskap om politiske prosesser og når innspill er nyttige, ble også trukket frem.
Nærvær i felt ble særlig verdsatt som kilde til kunnskap om lokale forhold. Organisasjoner uten egne prosjekter i utlandet kan også ha slik innsikt gjennom partnere og nettverk. Det sentrale er kunnskapen og relevansen organisasjonene bringer inn i dialogen med myndighetene.
Det betyr ikke at størrelse er uvesentlig. Økonomiske ressurser gjør det mulig å ansette fagfolk, drive prosjekter og bygge synlighet. En stor medlemsmasse kan dessuten gi legitimitet. Studien viser dermed hvordan ressursene virker sammen.
Ulike behov hos politikere og byråkrater
Analysen tyder på at embetsverket og politisk ledelse vektlegger organisasjonenes ressurser noe ulikt. Byråkratene fremhever faglig dialog og inngående kunnskap, mens politisk ledelse i større grad kan ha nytte av korte, tydelige budskap. Overfor politisk ledelse kan også synlighet og organisasjonens størrelse ha større betydning.
Rolleforståelse, tillit og relevans blir beskrevet som grunnleggende for samarbeidet. Organisasjonene må forstå både hvem de henvender seg til, og hvilken situasjon mottakeren står i. Det krever både faglig tyngde og evnen til å tilpasse innspill til mottakerens behov.
Intervjuer med politikere og embetsverk
Studien bygger på tre innledende intervjuer i 2021 og 13 semistrukturerte intervjuer med politikere og byråkrater i 2022. Informantene svarte på åpne spørsmål og vurderte betydningen av de ni faktorene på en skala fra én til seks.
Undersøkelsen gir innsikt i mottakernes vurderinger, men er ikke en representativ undersøkelse som gir grunnlag for statistisk generalisering. Forskjellene mellom politikere og byråkrater er derfor indikasjoner som bør undersøkes videre.
Fra forskning til praktisk påvirkningsarbeid
Intervjuene ble gjennomført som del av et prosjekt i regi av Forum for utvikling og miljø (ForUM). Prosjektet er nærmere beskrevet i «I sterk motvind mot 2030 – sivilsamfunnets innsats for FNs bærekraftsmål», der 33 sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar informasjonsstøtte fra Norad, presenterer sine viktigste resultater fra 2021–2024.
Deler av intervjumaterialet ligger også til grunn for rapporten «Fra den andre siden av bordet», som belyser myndighetenes syn på samarbeidet med norsk sivilsamfunn.
Forskningsarbeidet ligger dessuten til grunn for «Hvordan endre verden? En håndbok for påvirkning av internasjonale prosesser». Håndboka ble publisert i 2023, før det vitenskapelige kapitlet kom ut i 2024.