Sivilsamfunnets samarbeid med norske myndigheter: Organisasjonenes erfaringer
Norge har en sterk tradisjon for å involvere sivilsamfunnet i politikkutforming. Men hvordan opplever organisasjonene selv dialogen med myndighetene? I rapporten «Partnerskap, politikk og penger» undersøker Tonje M. Viken i CONOW hva som skal til for at norske sivilsamfunnsorganisasjoners deltagelse i internasjonale prosesser blir meningsfylt.
Første rapport i ForUMs sivilsamfunnsprosjekt
«Partnerskap, politikk og penger – Norske sivilsamfunnsorganisasjoners meningsfylte deltagelse i internasjonale prosesser» var den første rapporten i et større prosjekt i regi av Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Prosjektet omfattet senere rapporten «Fra den andre siden av bordet», som undersøker myndighetenes perspektiv på samarbeidet, og håndboka «Hvordan endre verden? En håndbok for påvirkning av internasjonale prosesser».
Arbeidet er også omtalt i «I sterk motvind mot 2030 – sivilsamfunnets innsats for FNs bærekraftsmål», der 33 sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar informasjonsstøtte fra Norad, presenterer sine viktigste resultater fra 2021–2024.
Erfaringer fra 45 sivilsamfunnsorganisasjoner
Rapporten bygger på en spørreundersøkelse fra våren 2021 med 55 respondenter fra 45 organisasjoner, og på 22 dybdeintervjuer. Organisasjonene arbeider med klima, miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter, og følger prosesser som FNs klimaforhandlinger, høynivåforumet for bærekraftsmålene og kvinnekommisjonen. Funnene beskriver organisasjonenes erfaringer på undersøkelsestidspunktet.
Meningsfylt deltagelse handler i rapporten om mer enn å få være til stede på internasjonale møter. Organisasjonene trekker blant annet frem tidlig involvering, innsyn, kontinuerlig dialog og mulighet til å bidra med innspill. Egne forutsetninger som kunnskap, forberedelser, koordinering og kontinuitet er også viktige.
Inkluderende myndigheter, men ulik praksis
Hovedbildet er positivt. Organisasjonene opplevde norske myndigheter som inkluderende og mente at de hadde innflytelse på norsk politikk og norske posisjoner. Samtidig varierte erfaringene mellom departementene, og ofte også mellom enkeltpersoner. Korte frister og mangel på forutsigbare rutiner svekket mulighetene for meningsfylt deltagelse.
Deltagelsen ble opplevd som mer meningsfylt når organisasjonene og myndighetene ikke sto for langt fra hverandre politisk. Organisasjoner som arbeidet med spørsmål preget av større politisk avstand, beskrev blant annet mer krevende tilgang til innsyn og ressurser.forumfor
Rammevilkår for sivilsamfunnets påvirkningsarbeid
Rapporten peker på flere varsellamper: byråkratisering og krevende rapporteringskrav, en snevrere forståelse av hva sivilsamfunnet bør få innsyn i, og et mer ugjennomtrengelig statsbudsjett med store sekkeposter. Den uttrykker også bekymring for at informasjonsstøttens forankring i Stortinget var svekket etter at støtten ble fjernet som egen post i budsjettproposisjonene.forumfor
Flere informanter opplevde at Norad var blitt mer byråkratisk og mindre tilgjengelig for faglig dialog. Overgangen fra tillitsbasert til konkurransebasert forvaltning av informasjonsstøtten ble beskrevet som en endring som gjorde det vanskeligere å diskutere kommunikasjonsarbeidets relevans og innretning før søknadsfristen. Samtidig opplevde organisasjonene at arbeidet med resultatrammeverk kunne bidra til mer målrettet innsats og systematisk læring.
Nettverk og ressurser påvirker deltagelsen
Et viktig funn er den gjensidige avhengigheten mellom sivilsamfunn i Nord og Sør. Kontakt med partnere i Sør ble sett som en forutsetning for meningsfylt deltagelse i Norge og internasjonalt. Samtidig beskrev organisasjonene det som krevende å finne midler til å vedlikeholde disse nettverkene.
Små organisasjoner hadde gjennomgående mer krevende vilkår enn store og mellomstore organisasjoner. De gikk oftere glipp av frister og muligheter og hadde større utfordringer med å sikre kontinuitet. Likevel viste undersøkelsen at også små organisasjoner kunne oppnå gode resultater. Koordinering og samarbeid mellom organisasjoner kunne bidra til at flere fikk sine synspunkter frem.
Et felles ansvar for meningsfylt deltagelse
Rapporten understreker at myndighetene og organisasjonene har et felles ansvar for at deltagelsen blir meningsfylt. Departementene bør utvikle mer forutsigbare og samordnede rutiner for å involvere sivilsamfunnet. Organisasjonene må på sin side bygge kunnskap, koordinere innsatsen og bruke tiden mellom de internasjonale møtene til å påvirke. God kjennskap til prosessene i regjeringen og på Stortinget er viktig for å komme med innspill på riktig tidspunkt.
Les rapporten og relaterte publikasjoner
Les også: