Politisk påvirkning: Hva gir sivilsamfunnet gjennomslag?
Hva skal til for at sivilsamfunnet får gjennomslag hos norske myndigheter i internasjonale prosesser? I rapporten «Fra den andre siden av bordet» undersøker Tonje M. Viken i CONOW hvordan politikere og byråkrater opplever samarbeidet med norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Rapporten ble utgitt av Forum for utvikling og miljø (ForUM) i februar 2023.
Del av et større prosjekt om sivilsamfunnets påvirkningsarbeid
Rapporten inngikk i et større prosjekt i regi av ForUM, sammen med rapporten «Partnerskap, politikk og penger» og håndboka «Hvordan endre verden? En håndbok for påvirkning av internasjonale prosesser».
Arbeidet er også omtalt i «I sterk motvind mot 2030 – sivilsamfunnets innsats for FNs bærekraftsmål», der 33 sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar informasjonsstøtte fra Norad, presenterer sine viktigste resultater fra 2021–2024. Resultatrapporten gjengir et utdrag fra konklusjonen i CONOWs rapport om myndighetenes tillit til sivilsamfunnet og behovet for en mer systematisk tilnærming til samarbeidet.
Myndighetenes perspektiv på samarbeidet
«Partnerskap, politikk og penger» fra 2021 kartla organisasjonenes egne erfaringer. «Fra den andre siden av bordet – Myndighetenes syn på samarbeidet med norsk sivilsamfunn i internasjonale prosesser» følger opp ved å undersøke myndighetenes perspektiv.
Undersøkelsen bygger på 13 dybdeintervjuer og tre forskningsintervjuer med nåværende og tidligere byråkrater i Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og med politikere på Stortinget og i regjering.
Tillit og rolleforståelse i samarbeidet
Hovedbildet er et politisk system med stor velvilje overfor sivilsamfunnet. Tilliten er høy, og myndighetene understreker at den må gå begge veier. Rolleforståelse, tillit og relevans er det informantene oftest trekker fram som kjennetegn på et godt samarbeid.
Rapporten viser også ulike virkelighetsbilder. Byråkratene ser seg selv som et mellomledd som legger det faglige grunnlaget for politiske beslutninger, og som til en viss grad vokter døren til politikerne. Organisasjonene blir i større grad sett som énsaksorganisasjoner som ikke nødvendigvis ser helheten. Organisasjonene mener selv at de ser sammenhengene i bærekraftsmålene, mens departementene fremstår som siloer.
Embetsverkets beskyttelse av politikerne og deres agenda kan påvirke hvilke områder sivilsamfunnet slipper til på. Rapporten peker på at både enkeltpersoner, departementskultur og typen prosess spiller inn, og at det er potensial for en mer systematisk tilnærming til samarbeidet.
Hva legger myndighetene vekt på?
Informantene fremhever relevans for regjeringens politiske prosjekt og riktig timing som viktige forutsetninger for gjennomslag. Embetsverket etterspør faglig dialog, mens politikerne er mer mottakelige for eksternt press og korte, spissede budskap.
Myndighetene foretrekker å møte paraplyorganisasjoner og nettverk framfor mange enkeltorganisasjoner, og oppfordrer særlig de mindre organisasjonene til å samordne seg. Mange ønsker seg også mer uformell dialog og oppfordrer organisasjonene til å ta kontakt oftere.
Da informantene skulle rangere ulike faktorer for gjennomslag, kom faglig kompetanse øverst, fulgt av nærvær og resultater i felt. Størrelse betyr noe, men mindre organisasjoner med spisskompetanse kan likevel nå langt. Organisasjonsform, altså om organisasjonen er en stiftelse eller en medlemsorganisasjon, ble vurdert som minst viktig. Rapporten peker også på Stortinget som en underbrukt arena for påvirkning.
Les rapporten og relaterte publikasjoner
Les rapporten «Fra den andre siden av bordet» (PDF)
Funn fra rapporten inngår også i en forskningsstudie av Tonje M. Viken og professor Arne H. Krumsvik ved Kristiania.
Les også: